Immunologiens dagPopulærvitenskapelige konferanse 29. april 2005 Mer info: program
Videoopptak av Christian Nissen, Foto- og videotjenesten, UiO |
Overlege Torstein Egeland
Seksjonsoverlege ved Immunologisk institutt, Rikshospitalet, og leder for benmargsgiverregisteret
Bloddannende stamceller kan brukes til litt av hvert. Egeland og
samarbeidspartnere har vist at bloddannende stamceller fra benmarg kan utvikles
til funksjonelle nerveceller.
Stamceller som danner blodet, såkalte bloddannende stamceller, finnes i
benmargen og i navlestrengsblod. Stamcelletransplantasjonen benyttes i
behandling av leukemier, andre alvorlige blodsykdommer, samt enkelte alvorlige
former for medfødte stoffskiftesykdommer og immunsvikt. Slike transplantasjoner
har vært utført i Norge i form av benmargstransplantasjoner siden begynnelsen av
80-tallet, og i de senere årene også i et økende antall i form av
navlestrengsblodtransplantasjoner og transplantasjoner med stamcellene tappet
fra blodet. Stamcellene kan enten overføres fra en HLA-identisk giver, eller
pasientens egne stamceller benyttes.
I de siste årene er det blitt kjent at det også finnes andre typer stamceller i
benmargen, f. eks. stamceller for cellene som lager blodårene (endotelceller) og
stamceller for cellene i støttevevet (benceller, bruskceller, bindevevsceller,
fettceller osv). Samtidig er det også vist at flere organer har et visst forråd
av stamceller, f. eks. hjertet, hjernen, muskler osv. Kanskje har disse
stamcellene en betydning i fornyingen av cellemassen i et organ, f. eks. etter
skade, sykdom eller under aldringen, men denne evnen er begrenset og har trolig
liten betydning i spontan tilheling. Det er derfor svært interessant å studere
om det er mulig å isolere stamceller og stimulere dem slik at deres evne til å
reparere skader kan utnyttes bedre. De første kliniske forsøkene er allerede i
gang. Videre ser en for seg muligheten av å kunne konstruere nye organer eller
deler av organer i laboratoriene ved å dyrke stamcellene på en kontrollert og
målrettet måte.
![]() |
![]() |
| Nerveceller er farget rødt. Cellekjernen i humane celler er farget grønt. Gule cellekjerner er humane nerveceller. | Elektriske impulser i nervecellene. |
I et samarbeidsprosjekt mellom Immunologisk institutt, Rikshospitalet (Ólafur E.
Sigurjónsson og Torstein Egeland), og Fysiologisk institutt, Universitetet i
Oslo (Marie-Claude Perreault og Joel Glover), har vi studert de bloddannende stamcellenes evne til å
utvikles til funksjonelle nerveceller. Vi har isolert bloddannende stamceller
fra benmargen fra frivillige personer. Etter isoleringen ble stamcellene satt
inn i ryggsøylen på kyllingembryo, og noen dager senere fikk et betydelig antall
av de humane cellene egenskaper og funksjon svarende til humane motoriske
nerveceller.
Dette er første gang det er vist at bloddannende stamceller fra benmarg kan
utvikles til funksjonelle motoriske nerveceller. Denne evnen vil vi nå studere i
detalj for ev. å lære å styre denne prosessen. Håpet er å kunne dyrke
stamcellene i reagensrør slik at de i fremtiden kan benyttes i behandling av
pasienter med nerveskader.
Begge illustrasjonene fra O.E. Sigurjonsson et al,
Proc Natl. Acad Sci 102(14), 5227-5232, 2005.
Se også (eksterne lenker):
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1028070.ece
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1028072.ece
http://www.apollon.uio.no/vis/art/2005/2/stamcelle
http://news.bbc.co.uk/1/hi/health/4369185.stm
http://www.healthday.com/view.cfm?id=524624
http://www.lifesite.net/ldn/2005/mar/05032209.html
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1515339.ece
Sist oppdatert: 18.08.2005