Immunologiens dag

Populærvitenskapelige konferanse 29. april 2005

Mer info: program

 

Videoopptak av Christian Nissen,

Foto- og videotjenesten, UiO

Stamceller – kan de brukes til alt?

Overlege Torstein Egeland

Seksjonsoverlege ved Immunologisk institutt, Rikshospitalet, og leder for benmargsgiverregisteret

 

Bloddannende stamceller kan brukes til litt av hvert. Egeland og samarbeidspartnere har vist at bloddannende stamceller fra benmarg kan utvikles til funksjonelle nerveceller.

Stamceller som danner blodet, såkalte bloddannende stamceller, finnes i benmargen og i navlestrengsblod. Stamcelletransplantasjonen benyttes i behandling av leukemier, andre alvorlige blodsykdommer, samt enkelte alvorlige former for medfødte stoffskiftesykdommer og immunsvikt. Slike transplantasjoner har vært utført i Norge i form av benmargstransplantasjoner siden begynnelsen av 80-tallet, og i de senere årene også i et økende antall i form av navlestrengsblodtransplantasjoner og transplantasjoner med stamcellene tappet fra blodet. Stamcellene kan enten overføres fra en HLA-identisk giver, eller pasientens egne stamceller benyttes.

I de siste årene er det blitt kjent at det også finnes andre typer stamceller i benmargen, f. eks. stamceller for cellene som lager blodårene (endotelceller) og stamceller for cellene i støttevevet (benceller, bruskceller, bindevevsceller, fettceller osv). Samtidig er det også vist at flere organer har et visst forråd av stamceller, f. eks. hjertet, hjernen, muskler osv. Kanskje har disse stamcellene en betydning i fornyingen av cellemassen i et organ, f. eks. etter skade, sykdom eller under aldringen, men denne evnen er begrenset og har trolig liten betydning i spontan tilheling. Det er derfor svært interessant å studere om det er mulig å isolere stamceller og stimulere dem slik at deres evne til å reparere skader kan utnyttes bedre. De første kliniske forsøkene er allerede i gang. Videre ser en for seg muligheten av å kunne konstruere nye organer eller deler av organer i laboratoriene ved å dyrke stamcellene på en kontrollert og målrettet måte.
 
Motoriske nerveceller Motoriske nerveceller
Nerveceller er farget rødt. Cellekjernen i humane celler er farget grønt. Gule cellekjerner er humane nerveceller. Elektriske impulser i nervecellene.


I et samarbeidsprosjekt mellom Immunologisk institutt, Rikshospitalet (Ólafur E. Sigurjónsson og Torstein Egeland), og Fysiologisk institutt, Universitetet i Oslo (Marie-Claude Perreault og Joel Glover), har vi studert de bloddannende stamcellenes evne til å utvikles til funksjonelle nerveceller. Vi har isolert bloddannende stamceller fra benmargen fra frivillige personer. Etter isoleringen ble stamcellene satt inn i ryggsøylen på kyllingembryo, og noen dager senere fikk et betydelig antall av de humane cellene egenskaper og funksjon svarende til humane motoriske nerveceller.

Dette er første gang det er vist at bloddannende stamceller fra benmarg kan utvikles til funksjonelle motoriske nerveceller. Denne evnen vil vi nå studere i detalj for ev. å lære å styre denne prosessen. Håpet er å kunne dyrke stamcellene i reagensrør slik at de i fremtiden kan benyttes i behandling av pasienter med nerveskader.

Begge illustrasjonene fra O.E. Sigurjonsson et al,
Proc Natl. Acad Sci 102(14), 5227-5232, 2005.

 

Se også (eksterne lenker):

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1028070.ece

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1028072.ece

http://www.apollon.uio.no/vis/art/2005/2/stamcelle

http://news.bbc.co.uk/1/hi/health/4369185.stm

http://www.healthday.com/view.cfm?id=524624

http://www.lifesite.net/ldn/2005/mar/05032209.html

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1515339.ece

 

Sist oppdatert: 18.08.2005