Immunologiens dag

Når immunforsvaret svikter…

Professor overlege Stig Frøland

Seksjonsoverlege ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin, Medisinsk avdeling, Rikshospitalet universitetssykehus

Fra fødsel til død er vi stadig utsatt for utallige mikrober fra omgivelsene – bakterier, virus, sopp og andre parasitter. Selv om mange av disse mikrobene kan forårsake infeksjon og sykdom, klarer de aller fleste av oss gjennom livet uten alvorlige infeksjoner. Forklaringen på dette er at vi har immunapparatet, et høyt spesialisert system av celler og molekyler som er utviklet gjennom millioner av år, først og fremst for å beskytte organismen mot mikrober.

Jo mer komplisert et instrument er, dess flere muligheter er det for at feil kan oppstå. Vi kjenner i dag en lang rekke mulige feil i immunsystemet, som fører til immunsviktsykdommer. Disse sykdommene vil oftest vise seg ved en påfallende tendens til infeksjoner, ikke sjelden alvorlige, men vil også kunne disponere pasienten for spesielle kreftsykdommer. Av forskjellige grunner øker mange immunsviktsykdommer i hyppighet og betydning i Norge, og helsevesenet må i økende grad øke sin kompetanse på dette feltet.

Aktiv forskning innen feltet immunsviktsykdom er av stor betydning, dels for å bedre diagnostikk og behandlingsmuligheter for immunsviktpasientene selv, men også fordi disse sykdommene er naturene egne eksperimenter, hvor forskningsresultater kan kaste lys over immunsystemets funksjon og bidra til økt forståelse av mange andre sykdommer hvor immunsystemet spiller en rolle.

De hyppigste immunsviktsykdommene skyldes enten andre sykdommer (kreft, HIV/AIDS) eller spesielle medikamenter eller behandlingsformer som skader immunsystemet (kortison, cellegifter, medikamenter hos transplanterte). En rekke andre immunsviktsykdommer skyldes genfeil og kan være arvelige, mens andre oppstår uten kjent årsak, selv om arvelige forhold også her kan mistenkes.

I vår forskningsgruppe ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin, Medisinsk avd. ved Rikshospitalet har vi i en årrekke arbeidet både vitenskapelig og klinisk med immunsviktsykdommer, og har et pasientmateriale som kan måle seg med immunsviktsentre internasjonalt. I vår forskning har vi særlig interessert oss for årsaker og mekanismer bak immunsvikten hos pasientene, bl.a. med det mål å komme frem til nye behandlingsformer. Vi har særlig konsentrert oss om to viktige immunsviktsykdommer.

Den ene er immunsvikten ved HIV/AIDS hvor de viktige T-cellene angripes og ødelegges av viruset. Hvordan T-cellene ødelegges, er fortsatt ikke klarlagt. Våre undersøkelser har kastet nytt lys over dette problemet. Vi har funnet tidligere ukjente forstyrrelser i HIV-pasientenes T-celler, som trolig bidrar både til ødeleggelsen og til svekket funksjon av cellene i immunforsvaret. Viktig her er vår påvisning av en kronisk betennelsestilstand hos HIV-pasienten som særlig viser seg ved økning av betennelsesfremmende immunhormoner (cytokiner og kjemokiner) og en sterk økning av oksydativt stress. På bakgrunn av disse funnene har vi gjennomført originale behandlingsforsøk hos HIV-pasienter, bl.a. med antioksydanter (mot oksydativt stress) og med nye behandlingsmetoder som forsøker å gjenopprette forstyrrelsene i immunhormonene og T-cellene.

Ved den andre formen for immunsvikt vi har arbeidet med, medfødt hypogammaglobulinemi, hvor pasienten ikke klarer å produsere immunglobulinantistoffer, skulle man vente at defekten satt i B-cellene som er ansvarlige for produksjon av immunglobuliner. Overraskende nok viser våre funn ganske klart at det også her er en svikt i T-cellene som normalt skal samarbeide med B-cellene. Interessant nok har vi funnet holdepunkter for kronisk betennelse av samme art som hos HIV-pasientene, og det er også andre likhetstrekk med HIV-infeksjon hos en del av disse pasientene. Vi spør oss nå om det kanskje ligger en kronisk infeksjon med et eller annet virus bak også disse formene for immunsvikt, og arbeider videre med denne hypotesen.

Vår forskningsgruppe representerer kjernegruppen i et tematisk forskningsområde ved UiO som arbeider med kronisk betennelse som sykdomsmekanisme hos menneske. Våre funn hos immunsviktpasientene har gitt nye kunnskaper om betydningen av kronisk betennelse, som med hell har inspirert forskning i vår gruppe rundt helt andre sykdommer, bl.a. hjertesykdommer og visse revmatiske sykdommer. Med full rett kan man derfor kalle immunsvikttilstandene lyskastersykdommer som kan gi kunnskaper av stor betydning for andre deler av medisinen.
 

Sist oppdatert: 18.08.2005