Immunologiens dagPopulærvitenskapelige konferanse 29. april 2005 Mer info: program
Videoopptak av Christian Nissen, Foto- og videotjenesten, UiO |
Forsker Malin Karlsson
Postdoc-stipendiat ved forskningslaboratoriet LIIPAT, Institutt for Patologi, Rikshospitalet universitetssykehus
En halv million nordmenn lider i dag av en eller annen form for allergi eller
astma. Beregninger viser at i 2015 kommer omtrent halvparten av Europas
befolkning til å være rammet av allergi eller astma utløst av substanser
(allergener) som finnes i luft eller mat og som stammer fra f. eks dyrehår,
plantepollen eller kumelksprotein.
Det er enighet om at et vestlig levesett fremmer utviklingen av allergi og
astma, men man har ennå ikke klarlagt hvilke faktorer som feilprogrammer
immunsystemet slik at allergiske lidelser oppstår ved sensibilisering mot
allergener.
Det har vært foreslått at en immunologisk ubalanse delvis avhenger av manglende
eller forsinket stimulering av såkalte regulatoriske T-celler som har til
oppgave å være immunforsvarets ”fredsbevarende styrker”. De immundempende
(anti-inflammatoriske) egenskapene til disse cellene er gjenstand for en svært
omfattende internasjonal forskningsaktivitet.
Vår studie på barn med kumelkallergi viser at de som vokser av seg sin allergi,
dvs. er blitt tolerante, har et økt antall og bedret funksjon av
kumelkspesifikke regulatoriske T-celler i blodet sammenlignet med barn som
fortsatt lider av allergi. Denne studien er den første i verden som viser at
regulatoriske T-celler er involvert i immunologisk toleranse for matvareprotein
hos mennesker og at stimulering av slike celler foregår via tarmens immunsystem.
Arbeidet er publisert i det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet ”The Journal
of Experimental Medicine”.
Vi håper at nye studier i vårt laboratorium skal kunne øke vår kjennskap om
betingelsene som fører til at slike regulatoriske T-celler utvikles. Slik
forskning er helt avhengig av godt klinisk arbeid for utvelgelse og
karakterisering av relevante pasienter. Vårt langsiktige mål er at vi i
framtiden skal kunne forebygge, evt. vaksinere mot allergi ved å målrettet
stimulere slike celler som har en beskyttende effekt mot allergi.
Sist oppdatert: 18.08.2005