Immunologiens dag

Hva er immunapparatet? Trenger vi det?

Professor Erik Thorsby

Leder for Immunologisk institutt, Rikshospitalet universitetssykehus

Svaret på siste spørsmål er entydig og klart: JA! Uten et immunapparat som funksjonerer bra har vi ikke et tilfredsstillende forsvar mot invasjon av bakterier, virus eller andre mikroorganismer. Alle flercellede dyr trenger et immunapparat for å overleve. Noen få barn fødes uten et immunapparat. Disse vil dø raskt etter fødselen, om de ikke får overført et nytt immunapparat fra en frisk giver (ved stamcelletransplantasjon).

Førstelinjeforsvaret mot invasjon av mikroorganismer er huden og slimhinnene våre. Disse danner en beskyttende hinne eller "mur" mot vår fiendtlige omverden. Det er først når virus eller andre inntrengere klarer å bryte gjennom denne muren at immunapparatet går til angrep.

Immunapparatet består av celler (betennelsesceller) og molekyler med "antenner" (reseptorer) for deler på overflaten av fremmede inntrengere. Når immunapparatets celler eller molekyler reagerer med fremmede inntrengere, setter de i gang et motangrep. Dette medfører vanligvis at inntrengeren drepes.
 

Immunapparatet består av en rekke forskjellige celler og molekyler med ”antenner” (reseptorer) for deler på overflaten av fremmede inntrengere, som f. eks. virus.

Det første motangrepet skjer meget raskt (etter få timer). Cellene og molekylene som først reagerer tilhører det vi kaller medfødt immunitet. Til denne hører bl.a. noen glupske hvite blodlegemer som heter makrofager ("eteceller"), naturlige dreperceller og såkalte komplementfaktorer. I tillegg til å gå til motangrep varsler disse cellene og molekylene også neste forsvarslinje om invasjonen.

Neste forsvarslinje omfatter noen andre hvite blodlegemer som heter T og B lymfocytter, samt antistoffer og andre molekyler som produseres av lymfocyttene. De lymfocyttene som har passende reseptorer for den fremmede inntrengeren formerer seg raskt, og blir til svært mange angripere, både lymfocytt- og antistoffangripere. Dette motangrepet tar derfor oftest noe lenger tid (dager), men når det kommer blir det meget sterkt, og det huskes. Derfor kaller vi denne delen av immunapparatet for adaptiv immunitet, det tilpasser seg til angriperen.

Dette utnytter vi ved vaksinasjon. Vi vaksinerer mot virusinfeksjoner etc. som vi ønsker å unngå ved på forhånd å sprøyte inn ufarlige varianter av disse virus, eller deler av dem. Dette stimulerer det adaptive immunapparatet hos mottakeren, som derfor får høy beredskap mot disse virus. Om et angrep med levende virus kommer, har mottageren allerede et adaptivt immunapparat som straks eliminerer angriperen. På denne måten har vi utryddet infeksjoner med koppevirus og mange andre farlige virusinfeksjoner i vår del av verden.

Kreftceller oppfattes også som fremmede inntrengere, som derfor ofte stimulerer immunapparatet til motangrep. Men mange kreftceller er "smarte" og ikler seg f. eks. en "kamuflasjedrakt", slik at immunapparatet ikke oppdager de fremmede kreftcellene.

Noen ganger "overreagerer" immunapparatet og forårsaker sykdommer, f. eks. allergiske sykdommer. Av og til kan immunapparatet også gå til angrep mot vårt eget, friske vev. Det forårsaker såkalte autoimmune sykdommer som leddgikt, multippel sklerose, type 1 diabetes etc.

Sist oppdatert: 18.08.2005